Knapp ressurs, også for bloggere
Posted by Red. den desember 6, 2006
Thomas Hylland Eriksen skriver i sin bok “Øyeblikkets tyranni” at vi i informasjonssamfunnet har knapphet særlig på en ressurs: andres oppmerksomhet. Det gjelder også blogger, Tid og Tanke som andre. Generelt oversvømmes vi av informasjon og kunnskap, vi filtrerer hele tiden for å holde borte fra oss det vi ikke kan håndtere. Og det å finne lesere til en blogg, blir derfor også en kamp om den knappe ressursen som handler om å bli sett og hørt. Noen blogger for seg selv kun, de fleste liker at andre leser deres synspunkter.
Da er det synd at denne bloggen har ligget død siden i slutten av november, fordi besøkende da etterhvert merker seg at her ikke er noen ny informasjon å hente, ingen nye tanker, ingen nye innspill. Men slik er det av og til, blogging er ikke det de fleste av oss lever av. Og kanskje lever vi forhåpentlig heller ike for bloggen.
Så dette er egentlig en beklagelse over manglende aktivitet, men også en erkjennelse av at en blogg må holdes i live om den skal forbli levende i et trangt informsjonssamfunn.
Det er skrevet en bok om forfatteren som ikke hadde noe å skrive om, og dette innlegget kan vel oppfattes i samme retning. Jeg velger å gjøre det både til en forklaring, og en refleksjon om blogging i en flom av blogger og annen informasjon.
MillaVanilla sagt
Åh, da er vi to
Jeg er ikke flinkeste piken i gata når det gjelder å holde bloggen min oppdatert.
På den annen side, heller kvalitet enn kvantitet på det jeg poster på bloggen. Så er det bare å håpe at “mine lesere” ser nettopp dette som et pluss fremfor et minus….
Gjør du?
Ha en fin kveld
Beate sagt
Jeg merker at jeg ikke henger så godt med i de bloggene som oppdateres daglig, som de som oppdateres sjeldnere, faktisk.
Starlett sagt
Kloke ord! Jeg har av og til tittet innom og lagt merke til at det har vært “stille” hos deg, så det er hyggelig å se deg tilbake.
Det er vel slik at vi av og til er mer aktive på bloggen enn ellers. Jeg poster i gjennomsnitt ett innlegg i uka, (har jeg funnet ut), men det er ingen automatikk i det. Det kan bli både oftere og sjeldnere, alt etter hvordan motivasjon er. Forutsetningen må være at det er noe jeg ønsker å si, men problemet er at det er så mye jeg har lyst til å skrive at jeg bare får tid til en brøkdel.
Uansett: Jeg har merket meg at Tid og tanke er aktiv igjen.
Har du helt sluttet å bruke Tidslinje-bloggen din?
Jeg håper du har en fin adventstid!
radiohode sagt
Utfordringen er snart at det er flere “skrivere” enn lesere, og siden alle er opptatt med skrivingen sin så vil ingen komme til å lese det andre skriver.
Red. sagt
# MillaVanilla
Du klarer jo også å levere kvalitet. Verre kanskje med bloggere som poster sjelden, – og dårlig. Enda verre med de som poster ofte, – og dårlig. Men jeg er enig i at kvalitet et det viktigste.
# Beate
Det går vel en grensegang her en plass. Jeg klarer heller ikke å føge med på dem som poster for ofte, noen poster jo flere innlegg daglig. Men om en blogg er helt død, merker jeg meg det også, og hvor balansepunktet går, vet jeg egentlig ikke.
# Starlett
Jeg har merket meg frekvensen på dine postinger. Du poster ikke så ofte. Men så ligger det vanligvis mye arbeid bak hvert innlegg du poster, god research, god dokumentasjon, og god argumentasjon. derfor er du verdt å vente på. Det mener jeg, som så mange andre, bare se på alle som besøker bloggen din.
Tidslinje ligger enda mer brakk. Jeg sprer meg litt for mye, driver også en lokalblogg nå, samt blogger helt for meg selv på en privatblogg. Den siste er tanker jeg har om livet og verden, der skriver jeg kun for meg selv. Men så har jeg jo et liv utenfor bloggen, og da blir tiden en knapphet. Utrolig nok, for tiden er jo det mest deokratiske vi har fått.
# Radiohode
Du går rett til sakens kjerne. Vi er for mange som vil bli sett, i forhold til dem som vil se. Det var utpreget når jeg var på vgb en gang i tiden, der det telles sidevisninger og kommentarer som noe som av og til er viktigere enn det man presenterer. Men så spør jeg meg selv noen ganger: er det jeg skriver så viktig at det rettfrediggjør at jeg også bidrar til informasjonsflommen, en flom som allerede er så stor at den forvirrer mer enn den klarner opp. Og sannelig er jeg ikke sikker på svaret.
pimpimen sagt
Blogglivet har nok både mistet og vunnet noen sjeler,noen er trofaste slitere som ikke klarer og la være, andre trekker seg tilbake når det stormer,eller man slenger seg med i stormen og lager et helvetes uvær.Jeg tror mange bloggere spesiellt unge mennesker skriver for å bli sett og hørt,det har man jo sett flere eksempler av på vgb,jeg får vondt i hjertet når jeg leser om unge mennesker helt nede i fjorten års alder bretter ut sitt liv og sin aggresjon på blogg,de burde vært hørt et annet sted. Selv har jeg blitt en kikker som man kaller det, er daglig innom og leser men legger sjelden igjen kommentarer og sjelden skriver jeg innlegg selv. Jeg fant ut at man kan fint leve uten bloggen,selv om jeg en periode var meget opphengt:)
Håper du har en fin førjulstid:o)