Sissel Benneche Osvold har i dagens Dagbladet en kommentar omkring Oriana Fallaci og hennes død, og holder hennes direkte og konfronterende intervjuer opp mot den nå vanlige intervjuteknikken i mange norske medier; intervjuobjektet strykes med hårene.
Jeg var i Paris når Fallaci døde, og hendelsen fikk betydelig større opslag i Frankrike enn i norske medier. Slik bekreftes vel også Benneche Osvolds hovedpoeng i at pågående inetrvjuer er sjeldne og ikke vel ansett i norske medier. Norske medier har for stor ærefrykt for sine intervjuobjekter, og ærefrykten øker med intervjuobjektets makt og innflytelse. Vi vil så gjerne være snille her hjemme i Norge, at all kritikk kan bli for farlig.
Så vet jeg ikke om Sissel Benneche Osvold selv forsøker å være slagkraftig gjennom sin språkbruk i kommentaren. Desverre får resultatet preg av pubertetspråk, og blir patetisk i forhold til det viktige budskapet hun ønsker å formidle.
