USA er en trussel mot verden

Ikke før har Kofi Annan bedt om en mer offensiv politikk i forhold til drivhusgasser, før USA avviser hele problemstillingen. Annan sier i Nairobi i dag at “selv om Kyoto-avtalen var et viktig skritt fremover, er det ikke tilstrekkelig. Og mens vi vurderer hvordan vi skal gå videre, vises en skremmende mangel på lederskap.” Ordene hadde ikke før sluppet ut av ham, før USA gjorde det klart at de kom til å fortsette dagens politikk, dvs å forurense akkurat som før. (Reuter)

USA er en fare for vår fremtid. På miljøsiden er USA blinde, deres krig mot terror har økt terrorfaren, deres mange kriger rundt i verden har skapt mer lidelse og død enn noen gang, deres tilsidesettelse av menneskerettigheter har skapt en ny forrakt for menneskeverd, deres bruk av tortur har flyttet grenser mot en middelaldertenkning. Det mest skremmende er at USA i sin grandiositet mangler enhver evne til å lære av erfaringer, både egne, og andres.

Og Norge dilter desverre alt for mye med, i stedet for å være et aktivt korrektiv til galskapen.

Fasetter

Men også i møte med andre, kan det være kjekt å minne oss om at vi bare ser fasetter av den andre. Og at den fasetten vi ser i øyeblikket, enten den er bra eller dårlig, enten vi liker den eller ikke, bare er fragmenter av sannheten om den andre. For den andre er også både-og, ikke enten-eller. Den andre er ikke ond eller god, men både ond og god. Om vi har dette klart for oss i møte med andre, blir vi mer tolerante. Og det er i en atmosfære av toleranse, at det kan bli vekst.

Med toleranse overfor andre, men like mye overfor oss selv, skapes grunnlaget for personlig vekst, såvel som grunnlaget for det gode sosiale liv. Og ikke minst skaper det en spenning i oss selv: Hva er jeg mer enn dette, og hva er er den andre mer enn det jeg nå opplever. (si)