Ref.: tilbakeblikk
Posted by Red. den oktober 19, 2006
Det er noe estetisk riktig ved de gamles formskapning som har blitt borte. Det er noe med proporsjonene. Noe vi bokstavelig talt har vokst forbi med vår hverdag av stort og blankt. Jo større og raskere, jo bedre. Og kanskje er det så enkelt. Kanskje savner vi måteholdet, det nøkterne men funksjonelle. Savner saktere tid. Savner en puls vi kan puste rolig med. Jeg tror det er roen som treffer oss når vi skuer det gamle. Den indre, absolutte og behagelige roen…. (phalloides)
Siste notis: Vebjørn Selbekk, prinsipper og muslimer