Sette sammen et liv

En kveld med rusmisbrukere, de fleste over den grønne ungdommen. Og de fleste med problemer det må ryddes i. Da slår det meg at dette blir som å bygge et liv av fragmenter, der også mange av bitene mangler

40 års liv, 25 år i rus. Livet er ikke som andre liv. Store deler er helt borte i rusen. Andre deler er borte i fengsel. Noen biter finner vi på instutusjoner. Noen fragmenter er borte i rennestenen. Sosiale ferdigheter er borte fordi de aldri har blitt lært, og derfor heller aldri har vært der.

Bitene er spredt over et stort geografisk område, helseopplysninger fragmentert på mange legekontorer. Det byggende sosiale nettverket er tilfeldig, spredt, og noen ganger ikke der i det hele tatt. Rusnettverket er ikke heller der, det er flyktig, skiftende, drevet sammen og fra hverandre av øyeblikkenes behov.

Familien er spredt, egne barn har man ikke kontakt med, faste referansepunkter i familien mangler. Fragmenter er mistet, frarøvet dem, byttet bort i rus. Fotografier har blitt igjen i et eller annet flyttelass, borte. Hukommelsen er oppstykket, kaotisk og så smertefull at det som er skyves bort. Følelseslivet er for all tid ødelagt i traumer og vold. Resten er smerte.

Av dette skal vi behandle og rehabilitere. I følge myndighetenes helsepolitikk har vi jevnt over bare noen måneder, så skal visstnok det meste være ordnet. Det blir som å sette sammen et helt liv av tusener av små biter, uten kart, og uten det lim som holder de flestes liv sammen. Det blir å bygge et liv av kaos. Vi har bare måneder til å skape mange å.r

Og så er vi overrasket om det ikke går bra, som om det er et spørsmål om moral.  

Bloggen er flyttet, i alle fall foreløpig

Ny adresse er:

http://viamag.net/tidogtanke

Hva hadde hendt om Jomfru Maria kom til Betlehem i dag?

Fra The Independent:

Fadia klemmer på et nøkkelknippe, klemmer det hardt inn i hånden mens hun snakker i korte, avbrudte setninger: Kl var 17 når jeg merket at riene begynte, forteller hun. Hun var allerede nervøs for fødselen, hennes første, og tvillinger, når hun grep sin ferdigpakkede veske og ba mannen kjøre henne til fødeavdelingen.

På veien plukket de opp moren og søsteren og dro mot Hussein Hospital, 20 minutter unna. Men veien var blokkert av israelske soldater som fortalte at ingen fikk passere før neste morgen. “Åpenbart fortalte vi dem at vi ikke kunne vente til neste morgen, jeg blødde allerede kraftig i baksetet. En av soldatene så ned på blodet og lo. Jeg kan ennå våkne opp om natten og høre latteren.  Jeg var så sjokkert at jeg ikke forstod at dette var mulig.”

Familien tryglet om å slippe gjennom, men soldatene lot seg ikke rikke. Så klokken ett på natten, nær et kaldt sjekkpunkt, uten lege eller jordmor, nedkom Fadia med en liten gutt kalt Mahmoud, og en liten jente som ble kalt Mariam. “Jeg husker ingenting etter dette før jeg våknet opp på sykehuset”, sier hun nå. I to dager holdt familien det hemmelig for henne at Mahmoud hadde dødd, og legene sa at han med sikkerhet kunne vært reddet om han hadde kommet i en kuvøse.

Artikkelen i The Independent drøfter dette, og konkluderer med at mange fødsler i Palestina i dag skjer under de samme forhold som møtte Jomfru Maria, med bakgrunn i krig og internasjonal boikott av Hamas. Så kan vi diskutere skyld og ansvar, men dette skjer i dag, og er en skamplett når vi nå går inn i en julehøytid nettopp til minne om den fødselen vi alle kjenner til i en stall for 2000 år siden. Vi skal ikke la dette ødelegge vår egen julefeiring, men det skal hjelpe oss å huske at bak tall og strategier, er det mennesker som lider. Som Jomfru Maria gjorde for 2000 år siden. Hvor er de vise menn?

Instrux for Gangkonerne

Ved en tilfeldighet kom jeg over dette arbeidsreglementet fra det gamle Kongsberg Sykehus, lagt ut på web-sidene til Blefjell Sykehus . Verden har forandret seg, og noen ganger til det bedre. Ved utgangen av året skal vi kanskje, i all vår klagen og syten, være takknemlige for det vi har, og det generasjoner før oss har bygget opp.

Sygehuus-regler

Instrux for Gangkonerne

§1 De antages af Distrigtslægen paa ubestemt Tid og kunne af ham afskediges naar det skal være; hvormod, naar de selv ønsker at fratræde deres Post, Opsigelse skal finde Sted paa de for Tjenesteytende sædvanlige Tider. De erholde saadan Kost og Logie samt Løn, som af Amtsformandskabet eller i Nødstilfælde af Inspectionen bestemmes.

§2 De skulle efter Evne overholde den paa enhver Sygestue nødvendige Roe og Orden, vise de Syge Ømhed og Omhyggelighed, med Taalmod bære over med deres onde Luner, efterkomme deres billige Ønsker, der ei maatte stride mod den i Sygehuuset antagne Orden eller Lægens Ordre, sørge for at forbygge Kiv og Trætte, og saafremt deres Formaninger Intet Formaae, anmelde saadant for Lægen eller Asistenten

§3 De skulle daglig feie de dem anviste Sygestuers Gulve og Gange, vaske og skure dem saa ofte det behøves, ligeledes rede de Syges Senge, saa ofte dette maatte gjøres fornødent, holde de Syges Kar og Tallerkener behørig rene, reengjøre Natskriin hvergang de ere benyttede, besørge Værelserne afluftede og opvarmede, samt have nøiaktigt Tilsyn med Ild og Lys.

§4 De skulle nøiaktig lægge Merke til hvad Lægen bestemmer i Henseende til de Syges Pleie, efter hans Forskrift uddele Lægemidler og Spiser til de Syge, selv tilberede de forordnede Omslag, stryge Plaster og Salver, paasætte Igler, fra Oeconomen afhente de Syges Spiser og Drikke, og være ansvarlig for at Lægens Forskrigter nøiagtigen blive overholdte.

§5 Saasnart Lægen har gjort sin regelmæssige Visit og ellers saa ofte man maatte forlange det, skulle Gangkonerne samle de tomme Medicineglas, Æsker og Krukker, tilligemed Recepterne og aflevere dem paa Apotheket, hvorfra de igjen hente den foreskrevne Medicin,

§6 De maa ei, uden Lægen dertil giver Samtykke, tillade nogen Syg at forlade den ham eller hende anviste Seng eller Værelse, og skulle desuden nøiaktig paase, at den Syge ikke erholde anden Mad og Drikke, end den af Lægen foreskrevne og Oeconomus udleverede.

§7 De modtage af Oeconomus hver Løverdag saameget Linned, som ansees nødvendigt for en Uge, og aflevere paa samme tid det brugte og skidne Tøi til Vask

§8 De skulle paase, at enhver Syg, der indkommer, iføres Sygehuseds Linned, og anvise ham eller hende en ren seng med rene og tørre Klæder. Den Syges Linned afleveres Oeconomen til Opbevaring.

§9 De skulle være ansvarlig for Tilstedeværelsen og Vedligeholdelsen af alle de til de Syge udleverede Sengesteder, Sengeklæder, Linned, Haandklæder, Compresser, Bind og Bandager, Charpie, Borde, Stole, Medicinglas, Krukker, Æsker og øvrige paa Stuerne værende og Sygehuset tilhørende Inventariesorter, og skulle de, saafremt nogen af dem gaaer itu, derom underrette Assistenten. Saafremt nogen af disse dem betroede Sager ved deres Førsømmelse eller Skjødesløshed bortkomme eller beskadiges, bliver paa deres Bekostning uden Tap for Sygehuset, enten nyt anskaffet eller det gamle istandsat.

§10 En af Gangkonerne paaligger det at paasee, at Sygehusets Porte ere lukkede, at ingen uvedkommende inlades, og at ingen Syg udlades uden at forvise et af Lægen eller Assistenten underskrevet Udgangstegn. Samtlige disse Udgangstegn afleverer hun hver Aften til Assistenten.

§11 De maae ikke forlade Sygehuset uden efter Lægens eller Assistentens Tilladelse.

§12 De sørge for, at de skidne Compresser, Bind og Bandager strax blive vaskede.

Storytelling i retten

Advokat Erlend Balsvik skriver i en konikk i Morgenbladet denne uken om en rettsforståelse som dreier seg mer om argumentasjon enn regler, en utvikling han mener å ha sett siden professor Thorstein Eckhoff la vekt på “elastiske begrteper”, det “frie skjønn” og “reelle hensyn”. Og Balsvik er bekymret, fordi en utvanning av reglene gjør lovene uklare, vanskelige å forstå, og vanskelige å forholde seg til. Under dekke av lov og rett kan det argumenteres for så mage hensyn, at forvirring i forhold til lovverket kan bli resultatet.

Dette føyer seg inn i det som i politikken kalles “Storytelling”, og som er omtalt her den 12 november med henvisning til LeMonde. Det å fortelle historir som folk kjenner seg hjemme i, får fortrinn framfor fakt, og kan erstatte en diskusjon omkring fakta. Professor Salmond skriver i LeMonde at dette var grunnen til at Bush nå er president i USA, han, og hans rådgivere, var bedre fortellere enn utfordrerne.

Advokat Balsvik trekker ikke frem dette aspektet i sin kronikk, men implisitt forteller han om en norsk rettspraksis som ligner trendene vi ser i en politisk virkelighet. Alt kan tolkes, alt kan omtolkes, og klare linjer og fakta blir underordnet argumentasjonen, kall det gjerne “storytelling”. Vi får en relativisme inn i både politikken, og i rettsalen, der en objektiv sannhet blir underordnet den fortalte sannheten. Og Balstad stiller betimelige spørsmål om det er det vi ønsker, og anbefaler regjeringen å se på dette.

Problemet er at våre politikere også er infisert av den relativistiske tankegangen, der det kan bli viktigere å ikke forholde seg til fakta, enn å se realitetene i øynene. Det kan ligge politisk gevinst i dette; det høres bra og gjenkjennelig ut, mens det egentlig er en unngåelse. Det kan virke som om det enkelte ganger er viktigere å omgå og skifte fokus, fremfor å ta sakene som de faktisk er.

I forlengelsen av dette, får vi det som kalles psyops, en “storytelling” i rene propagandahensyn i f.eks. krig. Krigførende parter har ofte egne avdelinger som skal sile, og lekke til, pressen, både for å lure fienden, men også for å lure egen opinion. I Irakkrigen finnes det flere eksempler på dette, og det er påfallende hvordan en presumtivt kritisk presse godtar denne propagandaen som sannhet. Dette er bl.a. en følge av at pressen har færre stedlige reportere, men er avhengig av den informasjon som partene gir.

Vi kan altså se en sammenheng mellom politisk storytelling, argumentasjon framfor lov, og så ender en slik relativisme i direkte løgn. Og det verste er at vi lar oss bedra, for det er vanskelig i en slik verden å skille klinten fra hveten.

Hamas viser sitt autoritære grunnsyn

I den pågående striden mellom Hamas og Fatah, ønsker presidenten å utlyse nyvalg. Hamas kaller dette “statskupp”, og avviser tanken. President Abbas hevnder imidlertid at det riktige er å la folket si sin mening i den situasjonen palestinerne har kommet opp i, og er vel nokså sikker på at palestinerne ikke ønsker mer av Hamas regjering.

På grunn av den internasjonale boikotten, og stadig trykk fra Isralesk side, har palestinerne kommet i en svært vanskelig situasjon. Selve boikotten er et tema for seg, lovligheten av å boikotte en lovlig valgt regjering. Det er absolutt grunn til å stille spørsmål ved dette.

Men uansett vet vel Hamas nå at den politikken de vant siste valg på, er umulig å gjennomføre i praksis. Og de har vel en oppfatning om at de nå står betydelig svakere i folket. Da viser de sin anti-demokratiske holdning ved å avvise et nyvalg. De vil ikke lenger lytte til folkemeningen, men vil holde på makten, selv om det både er mot folkeviljen, og fører Palestina ut i enda mer elendighet. Slik har kritikerne av Hamas hatt rett hele tiden: dette er en autoritær bevegelse bak et skinn av folkelighet, uansett hvor mye sosialt engasjement som finnes i bevegelsen.

Alle “vet” at naboen ikke skulle vært sykmeldt

I forlengelsen av saken med Per Sandberg ligger det forhold at han nå er sykmeldt. Og det blir han kritisert for, som hans lege også blir kritisert for dette.

Det er et underlig fenomen i Norge. Mange mener å vite at andres sykmeldinger ikke er berettiget, mens de samme forventer forståelse for sin egen sykmelding om det blir aktuelt.

Dette er norsk smålighet på sitt verste. Når Vox Populi på sin blogg har en mening om at Sandberg ikke er syk nok til å få sykmelding, er det nok et utslag av denne småligheten. For hva vet Vox Populi om Sandbergs helse? Hva vet Vox Populi om Sandbergs helsetilstand før det aktuelle?

Nei, dette er nok en “synsing” på svært tynt grunnlag. Vox Populi harsellerer i kor med de mange som også har formeninger om andres sykmeldinger, uten å kjenne mer enn fragmenter av historien. Det finnes blogger som lystelig uttaler seg om det meste. For eksempel har “Hjorten” en blogg der han sier at han uttaler seg om saker han ikke har greie på. Det er et befriende deilig utgangspunkt. Og det gjør at han svært ofte kommer nettopp med treffende innlegg. Med Vox Populi er det annerledes.

Vox Populi liker å fremstille seg som seriøs, men fremstår i denne saken som en ren populist. For grunnlaget for vurderingen av Sandbergs sykmelding finner vi ikke i faktisk kunnskap, men i primitive holdninger formet i eget hode. For jeg tror ikke at VP har flere opplysninger enn oss andre i denne saken. Men for all del, Vox Populi er ikke alene om dette, dette er holdninger på nordmanns vis.

For når det kommer til andres rettigheter, kommer jantelov, da kommer baksnakking, da kommer noen ganger en ren mobbing. Jeg er meget kritisk til Sandbergs handlinger, også til hans politiske budskap, men jeg passer meg vel for å dømme i en sak mellom han og hans lege. Kanskje er ikke det populært og populistisk, men det er i alle fall redelig. Jeg tror Sandberg var i behov for sykmelding i henhold til gjeldende regler. For uansett hva han selv står for, skal heller ikke han ofre liv og helse for å tilfredstille ulvene.

Maken til parti

Siv Jensen og Fremskrittspartiets håndtering  av Per Sandbergs opptreden på Stortingets talerstol er en studie i bortforklaringer, offerrolle, bagatellisering. Per Sandberg selv var redelig i sin kommentar til det inntrufne, partiet han tilhører fremstår svært lite seriøst.

Etter det vi nå forstår Fremskrittspartiet er det greit, men bare litt dumt, å drikke 3 akevitt samt øl på jobben. Dersom en kirurg gjør det for å bli støere på hånden, er det faktisk de som påpeker dette som er problemet. De er jo mobbere. Kirurgen som drikker må jo få lov til å gjøre det, dersom han gjør det med verdighet. For dette var Jensens poeng; det skjedde med verdighet. Det må jo da gjelde alle oss andre også: flyvere, leger, sjåfører, lærere etc. You name it.

Det er nesten så jeg synes synd på Sandberg, ikke for den kritikken han er utsatt for, men for at han tilhører et slikt parti. For hva skal mannen med uvenner når han har venner som Siv Jensen?

Voldsbruk, råkjøring og rus på Stortinget

Per Sandberg, Fremskrittspartiet, sentral politiker, leder avtransport- og kommunikasjonskomiteen, begynner å få en spesiell profil: Bøtelagt for vold mot innvandrer, dømt for råkjøring, og nå ruset på Stortingets talerstol.

Og med full støtte fra sitt eget parti ved formann Siv Jensen, som kaller dette glitrende.

Joda, det er dette partiet som ber om vår tillit, og som faktisk mener seg i stand til å sitte i regjering. Ytterligere kommentarer er vel unødvendig

Det Romerske imperiet faller

Det Romerske imperiet faller. Oppsummert er det det Baker-rapporten i USA sier. Legionene kan ikke etablere deres lover på Mesopotamia.

Akkurat som Crassus mistet sine legionsbannere i Syria-Irak, så gjør også George Bush det samme. Der er ingen Mark Anthony som kan gjenskape imperiets stolthet. Politikken fungerer ikke. “Kollaps” og “katastrofe”, ord som ofte ble hørt i det Romerske senatet, er også innbakt i Bakers rapport. Et tu, James?

———–

Hvordan komme seg ut, hvordan ikke miste ansikt, det er spørsmålet. Legg merke til hvordan våre “talsmenn” i Afganistan nå aksepterer døde kvinner og barn etter luftangrep, som om det er helt i orden å drepe disse uskyldige fordi vi er i krig med den grusomme Taliban.

Noe av de samme tankemåtene har nådd Baghdad, der “koalisasjonens” talsmenn fra tid til annen vrir seg foran videobevisene ved å måtte akseptere at de, også, dreper kvinner og barn i deres kamp mot “terror”. Men dette er de ordene som i sin impotens alltid har ført til imperiers undergang.

———

Hva romerne gjorde, som amerikanerne ikke gjør, er å tilby statsborgerskap. Alle stammer, i Gaul, Bythinia eller Mesopotamia, som falt under romersk herredømme, ble romerske borgere. Hva ville amerikanerne har gjort med Irak om de hadde tilbudt alle irakere statsborgerskap? Det ville ikke vært noen usikkerhet, ingen vold, ingen kollaps, eller katastrofe, ingen Baker-rapport. Men nei. Vi ønsket å gi disse folkene fruktene av vår sivilisasjon, – ikke sivilisasjonen i seg selv. Dette siste blir de utestengt fra.

Og resultatet? De nasjonenene som vi i utgangspunktet skulle hate – Iran og Syria – venter vi nå at skal redde oss fra oss selv…..

En meget god kommentar i The Independent. Gjennomtenkt, sarkastisk, – og avslørende med sitt historiske lys.

Les hele artikkelen på engelsk her

Knapp ressurs, også for bloggere

Thomas Hylland Eriksen skriver i sin bok “Øyeblikkets tyranni” at vi i informasjonssamfunnet har knapphet særlig på en ressurs: andres oppmerksomhet. Det gjelder også blogger, Tid og Tanke som andre. Generelt oversvømmes vi av informasjon og kunnskap, vi filtrerer hele tiden for å holde borte fra oss det vi ikke kan håndtere. Og det å finne lesere til en blogg, blir derfor også en kamp om den knappe ressursen som handler om å bli sett og hørt. Noen blogger for seg selv kun, de fleste liker at andre leser deres synspunkter.

Da er det synd at denne bloggen har ligget død siden i slutten av november, fordi besøkende da etterhvert merker seg at her ikke er noen ny informasjon å hente, ingen nye tanker, ingen nye innspill. Men slik er det av og til, blogging er ikke det de fleste av oss lever av. Og kanskje lever vi forhåpentlig heller ike for bloggen.

Så dette er egentlig en beklagelse over manglende aktivitet, men også en erkjennelse av at en blogg må holdes i live om den skal forbli levende i et trangt informsjonssamfunn.

Det er skrevet en bok om forfatteren som ikke hadde noe å skrive om, og dette innlegget kan vel oppfattes i samme retning. Jeg velger å gjøre det både til en forklaring, og en refleksjon om blogging i en flom av blogger og annen informasjon.

Se og Hør tåler ikke innsyn

Se og Hør presser Kagge forlag fordi en tidligere medarbeider i bladet nå gir ut bok om bladets indre liv. Og bladet kontakter kjendiser for en organisert svertekampanje av boken når den kommer ut. (N24)

Mange har mistenkt Se og Hør for lyssky virksomhet. Bare bladets fremgangsmåte i denne saken, bekrefter at bladet har noe å skjule. Som hofforgan for Fremskrittspartiet (jfr Morgenbladet) kan dette også si noe om hvordan dette partiet holder seg inn med krefter i det norske samfunnet de fleste av oss vil ta avstand fra.

Heldigvis ser det ut til at Kagge avviser Se og Hørs maktmisbruk og press. Og for oss andre bør det være en påminnelse om at Se og Hør ikke tåler søkelys på seg selv. Og det er jo alltid grunner til at slikt ikke tåles.  

Uførhet og umoral

Forholdet mellom dem som har uførepensjon, sosialstønad eller er sykmeldt og dem som til enhver tid er i arbeid, er 1 til 2. For hver annen som er i arbeid er det en som oppebærer offentlig stønad. Tallene virker absurde. Norge må enten være verdens sykeste nasjon, eller mer sannsynlig er det uttrykk for en sviktende moral, et utrykk for en karrikert forståelse av velferd og solidaritet.

Tallbakgrunn:

Av 3.031.000 personer i aldersgruppen 16 – 66 år, er 67.7% yrkeaktive, dvs 2.052.000 personer. Av disse er til enhver tid 6,3%, eller 129.000 personer, sykmeldte. Det vil si at antallet som er i reell yrkesaktiv aktivitet er 1.923.000 personer. Antallet uførepensjonister er 392.000, antallet sosialklienter er 128.000. Tilsammen utgjør altså uføre, sosialklienter og sykmeldte 649.000 personer. (Alle tall fra 2004, ssb)

Myndighetene er umoralske som tillater ordninger som tillater at så mange mottar stønad i forhold til dem som er i arbeid. De er også umoralske, som ikke legger til rette for at de som kan være i arbeid i mer eller mindre grad, kan får et tilbud tilpasset deres yteevne. Og myndighetene er umoralske ved å la den enkeltes lege nærmest alene legge premissene for uførepensjon og sykmelding.

Legene er umoralske ved at mange skriver erklæringer som ukritisk støtter den pasients ønske om sykmelding og uførhet, uten å skjele til at de som premisleverandør forvalter enorme samfunnsverdier, og er med på å legge lista for hva som kan kalles sykelighet og arbeidsuførhet. Som en konsekvens av dette sier pasientene at “de sykmelder seg”, bare som et uttrykk for at legen gjør akkurat det pasienten ber om.

Politikerne er umoralske ved stadig å vedta reformer og ordninger uten tilstrekkelig konsekvensanalyse, og der hensynet til egne valgstemmer går foran hensynet til samfunnet som helhet. Og de lager reformer som smører tynt ut over flest mulig, fremfor ordninger som på skikkelig måte ivaretar dem som virkelig har behov for støtte.

Arbeidsgiverne er umoralske ved å ikke tilrettelegge for den enkelte arbeidstaker, men derimot pålegge krav og arbeidsmengde som bidrar til en utstøting fra arbeidslivet. Det er billigere med frisk arbeidskraft enn å legge til rette for dem som sliter, og alt for mange arbeidsgivere styrer på denne måten kostnadene over på det offentlige.

Den enkelte er umoralsk fordi det er svært mange på offentlig stønad som ikke kan se seg selv i speilet, og si at “jeg har ingen restarbeidsevne under de rette vilkår”. Det er alt for mange som finner det bekvemt å nyte framfor å yte. Dette er en trussel mot dem som virkelig trenger samfunnets støtte, de vi har en moralsk plikt til å hjelpe fordi de på ingen måte kan underholde seg selv. Terskelen for å melde seg ut av arbeidslivet er et moralsk anliggende, like mye som et helsemessig anliggende. Er man absolutt ikke i stand til å yte, skal man kunne motta sin stønad med stolhet. Er det restarbeidsevne bør man ha en flau smak i munnen.

Det kan virke som om vår velferd går oss til hodet: Mye vi ha mer. Og vårt samfunns dilemma, som sosialdemokratiets dilemma, er at det er liten solidaritet i de mette mager. At hver tredje potensielt yrkesaktive lar seg underholde kan ikke være riktig.

(Gjengitt med tillatelse fra MAGnett)

Putins kritikere myrdes

Med dødsfallet til Litvinenko aktualiseres igjen spørsmålet om at sentrale Putin-kritikere myrdes. Igjen aktualiseres spørsmålet om russiske myndigheter bevisst desinformerer, og at russerne bevisst unngår reell etterforskning i disse sakene. Måten dette gjøres på er vanligvis at politisjefen selv skal stå for etterforskningen, hvilket vanligvis leder ut i blindspor, eller i noen tilfeller i direkte feil retning.

Mange vil da peke på Putin som personlig ansvarlig for drapene. Som gammel KGB-mann ville Putin teknisk sett kunne være ansvarlig, og være i stand til å dekke til sporene som peker mot ham selv. Det er imidlertid lite sannsynlig at det går direkte linjer mellom Putin personlig, og de drapene vi er vitne til.

Det Putin kan anklages for, er å skape et klima i Russland der etater på egen hånd foretar likvidasjoner av system-kritikere. Det avtegner seg et møster der udemokratiske krefter i Russland får fritt spillerom, og da trolig med en velsignelse fra presidenten selv, kanskje også med indirekte oppmuntring fra presidenten selv. Og argumentene er som USA bruker: kampen mot terrorisme.

Russland er utvikler seg i udemokratisk og korrupt retning. Det Putin selv sa han skulle bekjempe, er i ferd med å bli hans egen maktbase. President Putin og Russlands udemokratiske krefter får således felles interesse i å kvele opposisjon. Da blir drapene bare en forlengelse av dette.

Oriana Fallaci og kritisk intervju

Sissel Benneche Osvold har i dagens Dagbladet en kommentar omkring Oriana Fallaci og hennes død, og holder hennes direkte og konfronterende intervjuer opp mot den nå vanlige intervjuteknikken  i mange norske medier; intervjuobjektet strykes med hårene.

Jeg var i Paris når Fallaci døde, og hendelsen fikk betydelig større opslag i Frankrike enn i norske medier. Slik bekreftes vel også Benneche Osvolds hovedpoeng i at pågående inetrvjuer er sjeldne og ikke vel ansett i norske medier. Norske medier har for stor ærefrykt for sine intervjuobjekter, og ærefrykten øker med intervjuobjektets makt og innflytelse. Vi vil så gjerne være snille her hjemme i Norge, at all kritikk kan bli for farlig.

Så vet jeg ikke om Sissel Benneche Osvold selv forsøker å være slagkraftig gjennom sin språkbruk i kommentaren. Desverre får resultatet preg av pubertetspråk, og blir patetisk i forhold til det viktige budskapet hun ønsker å formidle.

Norsk tilbyder av gratis WordPress-blogg

Det finnes nå en norsk tilbyder av gratis WordPress-blogg. I tillegg til den vanlige bloggen, som har uttallige muligheter, har den også tilbud om en “miniutgave” som er tilstrekkelig for de aller fleste, og som settes opp med få klikk. I tillegg har tilbyderen en forside som hele tiden oppdaterer på de sist innkomne innlegg, som f.eks. vgb har på sin blogg.

Dette virker som et svært godt tilbud, og bør sjekkes ut av dem som ønsker en “uavhengig” blogg, gratis, og uten reklame. Jeg har testet ut mini-utgaven, og må innrømme at dette er et meget fint tilbud. Begrensningen er at bloggene ikke skal være kommersielle.

Tilbyderen er norblogg.net

Vår overlegne seksualmoral får dødelige konskvenser

Vi er besatt av sex. Sex selger undertøy, parfyme, biler, og nesten alt annet du ønsker å selge. Sex gjennomsyrer våre blader, aviser, litteratur, musikk og filmer…. Sex er den sterkeste kraften vi kjenner.

Og det er grunnen til at vi ikke klarer å forholde oss til det som går galt. Får Bonds piker syfilis, eller aborter? Ingen vil vite det. Vi vil at vår sex skal være erotisk og spennende, fri fra sykdom og forplantning. En slik sex er fantasi. Kanskje skulle sex komme med en helseadvarsel: i vikeligheten kan den skade ditt liv. …..

Når vi ikke klarer å forholde oss til våre egne problemer er vi i en dårlig posisjon når vi skal moralisere overfor dem i land som har langt vanskeligere livsforhold enn oss. Hvor mange er det ikke som i hemmelighet tenker at afrikanere har seg selv å takke for aids. Det er en underliggende tanke om at amerikanere er rundbrennere, at det hviler en seksuell forbannelse over dem, og at de høster som de sår. …

Undersøkelser viser at vi er mer promiskuøse enn afrikanere, vi i den rike verden har flere seksualpartnere enn de som bor i land rammet av aidsepidemier. Og vi har sex som rekreasjon, de er for opptatt av å overleve.

Konsekvensene av vår moralske nedlatenhet er alvorlig. Ikke bare i kampen mot aids, men i kampen mot alle seksuelle- og forplantningssykdommer. Vi har i USA fremholdt avholdenhet som svaret på aids i Afrika, og vi nekter å bidra til familieplanleggingsklinikker som utfører aborter, eller bare rådgir kvinner i abortspørsmål. Denne “hodet-i-sanden” holdningen leder direkte til kvinners død…… (The Guardian)

Artikkelen i The Guardian er tankevekkende, og peker på at også islamske krefter, Vatianet etc, bidrar til det samme. Dels gjennom holdning til abort, men enda mer gjennom moralsk holdning til prevensjon og sikker sex. Selv om innlegget i sin stil er polemisk, er problemstillingene meget alvorlige. Og grunntanken er at vi opphøyer oss selv moralsk, og dytter vi denne moralen på andre, uten selv å leve etter den.

Innvandring fra Afrika vil måtte øke

Moammar Gaddafi sier på en konferanse om migrasjon at det ikke nytter å stanse en innvandring til Europa fra Afrika. Han sier at migrasjon (folkevandring) til alle tider har vært et faktum, og noe som regjeringer i Europa bare må forholde seg til om de ønsker å håndtere strømmen av innvandrere.

“Å kjempe mot en slik innvandring av jobbsøkere, blir som å ro mot strømmen, noe som alltid ender med sammenbrudd” sier Gadaffi på konferansen. Han peker også på det forhold at dagens befolkningstruktur er resultater av tidligere folkevandringer.

“Europe itself encouraged Asian and African migration to compensate for the manpower shortage caused by the death of scores of millions of men in both First and Second World Wars, which were sparked by Europe.”

“The population of Europe are migrants from Asia, the population of North America are migrants from Europe, the population of South America are migrants from the Iberia peninsula and Africa and other places.”

Det å føre en ukritisk streng innvandringspolitikk vil bare forsterke problemene, som “U-hjelp” vil gjøre det.

Libya fungerer som et transittland i en slik folkevandring, og er derfor en viktig samarbeidspartner om dette skal styres. Gadaffi sier videre det som nok kan provosere: Verden er alles eiendom, og Guds ordre er at alle skal forflytte seg på jorden for å skaffe seg et levebrød, noe som også er deres rett. (Mail§Guardian online)

Historisk har Gadaffi rett. Om han også har rett i sine spådommer, vil vi kanskje måtte tenke annerledes om det multikulturelle samfunn og integrering.

Usikre aborter dreper 68.000 kvinner hvert år

I utviklingsland dør 68.000 kvinner hvert år som følge av usikre aborter, viser en rapport utarbeidet i New York. Tallene er ekstrapolert ut fra tall fra i alt 13 utviklingsland. Minst 5 millioner andre blir innlagt sykehus pga infeksjoner og andre komplikasjoner. Studien peker på vanskene med å få sikre tall, men at tallene uansett er enormt store.

Det utføres omtrent 19 millioner usikre aborter på verdensbasis hvert år, da inkludert både ulovlige og lovlige. (Khaleej Times Online)

For egen del kan det legges til at den ekspertkommiteen i den katolske kirke som har vurdert både helsemessige og moralske aspekter ved kondombruk nylig har levert sin rapport. Foreløpig er Vatikanets avvisning av kondombruk ikke endret. Rapporten er utarbeidet særlig på bakgrunn av AIDS-epidemien i Afrika, men har også betydning for problemstillingen over.

Israel stjeler land

En fredsgruppe i Israel mener nå å kunne dokumentere at nesten 40% av israelske bosettinger i Palestina er bygget på jord stjålet fra private palestinere. Gruppen har brukt offisielle satelittkart for å komme fram til dette.

Israelske myndigheter har hele tiden hevdet at de har respektert privat eiendomsrett i Palestina.

Los Angeles Time